Stillbilde fraThe Poet’s Antidote (2019), av Tanya Busse.
Harstad Kino, sal 2
Visningen vil bli etterfulgt av en panelsamtale mellom kunstnerne Tanya Busse og Miloš Trakilović, moderert av kurator for visningen, Liv Brissach.
Programmet foregår på engelsk.
Billedproduksjonsmekanismer og krigsteknologier er forbundet på et intimt plan, både historisk og i dag. I dette sideprogrammet vises verk av kunstnere som på sine respektive måter engasjerer seg i både krigens og bildets politikk. Verkene som vises er spekulative tilnærminger til krigstermatikk, gjennom å undersøke og underminere propagandaverktøy (Adverserial Infrastructure, 2020), hvordan krigsminner dannes og fragmenteres gjennom medieringen av bilders (Colorless Green Freedoms Sleep Furiously, 2023) og kraften av poesi og urfolkskunnskap i krigstid (The Poet’s Antidote, 2019).
Adversarial Infrastructure (2020), av Anna Engelhardt
10 min
Innledende research om den russiske invasjonen av Ukraina i 2014 ga et nøkkelresultat: logistisk infrastruktur er en form for hybrid krigføring. Broen til Krimhalvøya, et Russisk propagandainitiativ i storskala, forsterker Russlands tilgang til å okkupere nabolandet, og utøver harme både over befolkningen på Krim og Ukrainske maritime operasjoner. Ved å produsere en deepfake-video der Putin erklærer broen som et av Russlands koloniale verktøy, avslører Engelhardt hvordan logistikk er en sentral del av et krigsapparat.
The Poet’s Antidote (2019), av Tanya Busse
12 min 33 sek
Verket ble til med Nordeuropas frykt for kald krig, endrende politiske landskap og rester etter militær arkitektur som bakteppe, og var opprinnelig tiltenkt en stedsspesifikk visning ved en stengt NATO-base for ubåter. Videoen, som er del av en verksserie med fotografier og skulpturer, er et resultat av pågående samtaler mellom kunstneren og en noaide (samisk sjaman) og poet. Gjennom disse samtalene har de prøvd å komme frem til en poetisk forbannelse som evner å avvæpne krigsmaskinen. Norge er en av verdens største våpeneksportører og dette verket konfronterer det militær-industrielle komplekset med en spekulativ, spirituell tilnærming.
Colorless Green Freedoms Sleep Furiously (2023), av Miloš Trakilović
24 min 40 sek
Filmen inkluderer opptak gjort i Nederland, Tyskland og Bosnia-Hercegovina, og skifter mellom å vise simulerte og virkelige landskap. Colorless Green Freedoms Sleep Furiously utfolder seg som en undersøkende og poetisk drømmesekvens, der synets hegemoniske rolle samt sannhetsnarrativer rundt krig og visuellkultur utfordres. Gjennom egen familiehistorie, spesifikt kunstnerens mors flukt fra det krigsherjede Bosnia med sine to barn i 1995, spiller Trakilović på de usynlige spektrale kreftene som er med på å danne grunnlaget for krigserfaringer og -minner. Filmen triangulerer mellom kategoriene grønt, gress og frihet, og viser forbindelser disse har til de kodede og simulerte digitale teknologiene der nettopp grønn farge spiller en viktig rolle (f. eks green screen, chroma key).
Miloš Trakilović er en bosnisk-nederlandsk kunstner. Han har BFA og MFA fra the University of the Arts i Berlin, hvor han var tilknyttet avdelingen Experimental Film and New Media Art. Praksisen hans fokuserer på politiske aspekter ved oppfattelsen av oppløsning, fragmentering, hukommelse og tap. Arbeidet hans er ofte drevet av kunstnerisk forskning og har digitale medier som film, video, animasjon og installasjon som hovedflater for presentasjon. Verkene hans har blitt vist ved blant annet National Art Center, Tokyo (2024); Grazer Kunstverein, Graz (2023); Trafó Gallery, Budapest (2023); Stedelijk Museum, Amsterdam (2022); Badischer Kunstverein, Karlsruhe (2021); Ljubljana Biennale of Graphic Arts (2021); Kunsthalle Wien, Vienna (2020); og Neuer Berliner Kunstverein, Berlin (2019).
Tanya Busse er en visuell kunstner som arbeider med det bevegelige bildet, installasjon og fotografi. Praksisen hennes utforsker naturens syntese, ofte i kombinasjon med en industriell, post-human tilstedeværelse. Hun er interessert i dyp tid, usynlig arkitektur og hvordan makt produseres og artikuleres gjennom materielle forhold og stedshistorier. Verkene hennes har blitt presentert i en rekke utstillinger, blant annet ved Greenlight Triennial 2024, Office for Contemporary Art Norway, the 13th Turku Biennial of Art, the Toronto Biennial of Art, the Nanaimo Art Gallery, Gallery 44 Center for Photography, Mumbai Art Room, Podium, Vaga Center for Art and Knowledge og Röda Sten Konsthall. Hun er meddirektør i New Mineral Collective, et samarbeidsprosjekt som undersøker ekstraheringslandskap, og Mondo Books, en uavhengig plattform som publiserer og distribuerer bøker og trykte materialer i de sirkumpolare nordområdene. Hun bor og arbeider i Tromsø.
Anna Engelhardt er et alias for en videokunstner og skribent. Hennes undersøkende praksis følger sporene av materiell vold og fokuserer på det som kalles informasjonsspøkelser. De giftige informasjonsmiljøene hun jobber med stammer fra strukturer som eksisterer for å okkupere og undertrykke. Verkene hennes har blitt vist ved blant annet transmediale, Berlin; ICA, London; Kyiv Biennial; Ars Electronica; Biennial TEA Tenerife; National Gallery of Art, Litauen; BFI London Film Festival; B3 Biennial of the Moving Image, Frankfurt; The Henie Onstad Triennial for Photography and New Media, Oslo.
Liv Brissach er kurator ved Nordnorsk Kunstmuseum / Davvi Norgga Dáiddamusea. Tidligere har de jobbet som kurator for samtidskunst ved MUNCH og som prosjektrådgiver ved Office for Contemporary Art Norway (OCA). Brissach var i kuratorgruppen for MUNCH Triennale – Maskinen er oss (2022) og var assisterende kurator for The Sámi Pavilion ved Venezia-biennalen i 2022. De har utdannelse i kunsthistorie fra University College London og Universitetet i Oslo. Tekster av Brissach er publisert av bl.a. Artes Mundi, OCA, MUNCH og Fotogalleriet.