Harstad Kino, sal 2

TrAP, en uavhengig kunstprodusent og pådriver for mangfold i norsk kulturliv, har satt sammen en filmserie de har gitt tittelen My Voice You Can’t Hear / Tonen Du Ikke Vil Høre, hvor de ønsker å utforske kjønnsbrytende ikke-binære- og trans-identiteter innenfor ulike ikke-vestlige kontekster og fortellingstradisjoner. AMIFF viser en av filmene i dette programmet, Neptune Frost, med forfilmen Stolt og høylytt.

Neptune Frost

Regi: Anisia Uzeyman og Saul Williams. Rwanda USA 2021. DCP, 1t 45min.

I denne moderne afrikanske (kult-) filmklassikeren, gjenfødes Neptune ved alder 23 og bryter opp fra oppvekst-samfunnet i Burundi, som er basert på gruvedrift etter coltan for den globale teknologiindustrien. I neste steg krysser Neptune og deres allierte, inkludert hacker-fenomenet MartyrLoserKing, terskler mellom parallelle virkeligheter og gjør verdens digitale teknologi til sin egen. Filmen er en visuelt fengende og abstrakt reise åpen for fortolkning og et sterkt politisk utsagn i ett og samme, både om global makt og kjønn.

Saul Williams er en kunstner fra New York med lang og anerkjent fartstid fra det uavhengige hip-hop-miljøet, og har gjort flere konserter i Oslo. Anisia Uzeyman er født og oppvokst i Rwanda og dette er hennes femte film. Neptune Frost har sakte begynt å innta verden og fikk sommeren 2022 ordinær kinopremiære i USA og England. I den sammenheng, for å sitere Neil Kulkarni i august-utgaven av The Wire: It’s a film I’m still reeling from, because like any masterpiece, it’s less about the answers it gives than than the questions it raises.

Forfilm: Stolt og høylytt

Regi: Arthur Xavier Wonder. Norge 2021. Dokumentarfilm. DCP, 19min.

Denne serien på fem korte filmer består av: Keyse 42. Ikke-binær. – “Da jeg vokste opp i Somalia fantes det ingen skeive. Absolutt ingen som jeg vet om.” Mabell. 30. Ikke kjønnskonform. Svart. Skeiv. “Det har vært litt vanskelig å vokse opp til å bli et individ som trenger mange merkelapper. Det er nesten litt ironisk. Jeg er egentlig ikke så glad i merkelapper fordi det er blitt kastet på meg hele livet.” Maruwa. 30. Svart. Eritreisk. Norsk. Muslim. Skeiv. Lesbisk. “Det å være svart og skeiv, det er stolthet av meg selv, og stolthet av det jeg har klart å oppnå.” Stephen. 28. Skeiv. “Bare det å være skeiv er så unikt, og det å være svart er så unikt, det bringer så veldig mye kultur inn i samfunnet.” Sam. 22. Transmann. “Menneske er menneske. Jeg er menneske.”

Kortfilmene er laget på oppdrag fra Salam – Organisasjon for skeive muslimer i samarbeid med Mental Helse Ungdom høsten 2021 av Arthur Xavier Wonder; Skribent, filmskaper, trans og student basert i Oslo. Foto ved Chai og Ravn, med Lara Okafor som koordinator og prosjektleder.

Serien er kuratert av Hanan Benammar og Brynjar Bjerkem for kunstprodusenten TrAP og er et samarbeid med Cinematekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø og Nasjonalmuseet i anledning Skeivt kulturår.

Harstad Kino, sal 1

Filmpremiere med innledning av kunstner Hanan Benammar.

Dette er vår kropp er en kollektiv oppsetning som fokuserer på det koloniale ettermælet til Hans Egede, samt en markering av trehundreårsjubileum for Hans Egedes ankomst til Kalaallit Nunaat/Grønland i 1721.

Hans Egede ble født og vokste opp i Hárstták/Harstad, Norge. I Norge er han fremdeles anerkjent som både en fryktløs eventyrer og en mann av visdom. En av kirkene i Harstad sentrum er bygget rundt hans person med en statue av Nic Schiøll installert utenfor kirken. En annen skulptur av Egede finnes utenfor det gamle Deichmanske biblioteket i Oslo og en tredje utenfor Kabelvåg kirke.

Samtidig er Egedes krenkelse av urbefolkning veldokumentert. Det er påpekt at han forbød flere lokale tradisjoner blant inuittene, som tatovering, sjamanisme og strupesang.

Forestillingen fant sted i Trondenes Kirke, hvor Hans Egede ble døpt.

Kan kunsten fasilitere et rom for dialog og helbredelse samtidig som man konfronterer alvorlige kjernespørsmål? Kan man lage ritualer basert på et ettermæle av konflikt? Utfordringen blir å styrke den kollektive bevisstheten rundt vår felles voldelige historie. Slik legger man grunnlaget for et felles ståsted og skaper rom for utveksling og kritikk.

Konsept og regi: Hanan Benammar
Co-regi: Aqqalu Berthelsen
Utøvere: Hanan Benammar, Aqqalu Berthelsen, Bel Chorus under ledelse av Dag-Erik Enoksen,
Arne Bernt Håkonseth, Therese Jeanette Jenssen, Cynthia Pitsiulak, Maria Daniela Rasch
Kostyme: Parnuuna Kristiane Thornwood
Tekst om Hans Egede: Hans-Henrik Egede-Nissen
Produsent: Adrian Aressønn
Produserende assistent: Phadi Mubda
Kurator: Kristian Skylstad
Klipp: Line K. Lyngstadaas
Foto: Mattias Cantzler, Karl Emil Rikardsen, Birgitte Sigmundstad, Kristian Skylstad
Lyd: Bård Andreassen, Audiolight Harstad

Støttet av: AMIFF, Kulturrådet, Fritt Ord, OCA, Atelier Nord og Canadas Ambassade i Oslo

Dette er vår kropp var et bestillingsverk til Arctic Moving Image & Film Festival - AMIFF, Harstad, oktober 2021

Harstad Kino, sal 2

Truls Krane Meby (f. 1986) er en Lofoten- og Berlin-basert, prisvinnende og selvlært filmskaper fra Lofoten, som jobber som regissør, klipper og manusforfatter. Han er en alumni fra Berlinale Talents og kortfilmene hans har spilt på større festivaler verden rundt, og Katja Drømmer Om Å Våkne er hans spillefilmdebut. Truls kommer til Harstad og presenterer filmen på AMIFF.

Filmen startet som en kortfilm, og er laget helt utenfor NFI sine støttesystemer og tar for seg brennaktuelle temaer som global oppvarming, fremtidsfrykt, og skyldfølelse for å ikke gjøre nok. Katja spilles av det unge tyske stjerneskuddet Leonie Rainer og filmen er produsert av Andrew Grant og Mattima Films.

SYNOPSIS

Katja (27) bor i Berlin og drømmer hver natt om sin egen død, og hennes våkne tilstand er en konstant strøm av arbeid, digitale distraksjoner, paranoia om fremtiden, og en frykt om hvorvidt hun er et etisk nok menneske. Hennes indre liv beveger seg i en hastighet som virker uholdbar. Mens hun er på ferie i Nord-Norge får hun et ekstremt møte med rå natur og får et nytt perspektiv på seg selv – hun returnerer til Berlin med intensjoner om å forandre livet sitt og bli et mer etisk menneske. Men demonen inni henne er vanskelig å riste av seg.

Aldersgrense: 15 år

"Vil meget mulig bli stående som en av årets beste norske spillefilmer" sier kritiker Aleksander Huser i Rushprint.

"Katjas katastrofetenkning skildres i en original, nær henførende stil" sier kritiker Jon Inge Faldalen og anbefaler den også i Rushprint.

Montagesredaktør Karsten Meinich tweeter: "anyone interested in a brilliant and uncompromising character study, fuelled by visual energy — Safdie style — and layered with themes echoing modern sensibilities wrapped in a cloud of Norwegian ennui… THIS"

Johanne Svendsen Rognlien skriver for Oslo Pix: "I Truls Krane Mebys unike spillefilmdebut får Leonie Rainer virkelig skinne i rollen som Katja. I hennes tolkning får vi virkelig forståelse for karakterens søken etter endring, men også merke hvor vanskelig en slik metamorfose kan være å sette ut i livet."

Harstad Kino, sal 1

Innledning ved regissør Eva Charltotte Nilsen. Nilsen er i samtale med filmprodusent Karl Emil RIkardsen etter visningen.

Vil du være med en tur i fjæra?

SMILE og VINKE er et filmessay om et fjærelandskap i Vesterålen. Kan man si noe om livet ved å portrettere et sted? Kan man forstå mer av seg selv ved å betrakte sine lidenskaper? Flovann og erindringer blandes sammen i fortellingen om livets sårbarhet og det som blir igjen når noe er borte. På Nordahlstranda i Bø i Vesterålen kan du vasse i timevis og finne skatter. Sjømusen er en slik skatt. Den er magisk og hemmelig, tynnere enn et eggeskall og like sårbar som deg og meg.

En film om hvordan naturen aktiverer våre minner og vår nysgjerrighet. Flo og fjære hele døgnet, hele livet. En langsom pust som aldri slutter. Som om døden ikke fantes. I et univers av vinkende engler og skjeletter, trer det fram en fortelling om et liv. Nysgjerrigheten ledet til en fransk marinbiolog/ filmkunstner, til de skjøre og hemmelige sjømusene og til en far.

“SMILE og VINKE er poetisk og personlig magi. Å vandre i fjæra blir aldri det samme heretter. Et eventyr av en film.” Ola Bremnes Musiker/forfatter

“En perle. Et lys i mørketida. Selvfølgelig måtte dette bli vår åpningsfilm.” Espen Nomedal, programsjef TIFF

HEDERLIG OMTALE fra Dokfilmfestivalen i Volda:

Denne filmen har ei poetisk, underfundig og undersøkande stemme. Langsame og nære betraktningar av detaljar i naturen, framstår først som tilfeldige, men blir etterkvart vevd saman som brikker i ei forteljing om dei store linjene i eit levd liv og i menneskets og naturens historie. I dette rommet får store spørsmål plass, som: kven er du og kvifor vart du slik?

“Som sjåar får me vere med ei voksen kvinne som utforskar, med klokskap og barnlegheit. Filmen er vakkert fotografert og har eit tempo og ein dvelande ro, som skiljer seg ut i samtida. Bølgene i fjæra i Vesterålen kan senke hjerterytmen på enhver.” Linn Solid Madsen, anmelder i Nordlys

Dokumentar 57 min.

Sjanger: Personlig filmessay.

Produsent: RAMPELYS AS, Sortland

Manus, regi, foto: Eva Ch. Nilsen

Språk: Norsk. Engelske tekster.

Doras KunstKoffert på Arctic Moving Image & Film Festival!

Kunstverksted for barn i alder 2 - 5 år. Den erfarene verkstedlederen, kunstneren Dora Galveia, vil ta med barna og foreldrene deres på en spennende reise i kunstneriske uttrykk relatert til film.

Max 10 barn.

Foresatte må være med barna.

Gratis, men påmelding nødvendig til dora.galveia @ gmail.com

Sted: Galleri Nord-Norge

Harstad Kino, sal 1

A sensual mystery thriller about strange happenings in a small all-American town. A college student stumbles across a bizarre mystery and wants to know more, perhaps too much more. The oblique world he's found lurking beneath his hometown's picture-postcard veneer is about to become violently stranger.

David Lynch (1986). English language. No subtitles.

Filmskaperne og kunstnerne Katja Eyde Jacobsen og Knut Åsdam responderer til festivalens tematikker rundt arkiv og historie, gjennom et nedbrekk av strategier i media og egne arbeider.

Eyde Jacobsen er Rektor og Åsdam er Professor på Nordland kunst- og filmhøgskole, UiT

Harstad Kino, sal 2

Vi viser den nye filmen av Birgitte Sigmundstad, Solace (2022) og hennes film Hammersborg Protecting the Bygone Future (2016) om Y-blokka.

Samtale etter filmene: Å utforske arkitektur med film.

Etter filmene blir det en samtale mellom videokunster og forsker Elisabeth Brun og regissør Birgitte Sigmundstad. De vil snakke om hva vi mistet da Y - blokka til tross for protester og demonstrasjoner ble revet og hvordan film kan brukes som et medie og som en mulighet til å forstå, samle på og utforske vår historie.

Om filmene:

Solace (2022, 25 min) er en film om tid og arkitektur. Filmen åpner med nysgjerrige besøkende ved Y-blokka men tar oss så videre inn i stavkirker som også en gang var rivningstruet. Filmen dveler ved kirkene med sine historier, minner og lokal forankring. Vekselsvis ser vi Y- blokka som gjøres klar til riving. Skisser av Erling Viksjø, arkivmateriale og nye opptak blandes og gjør filmen til en collage som hevder at et bygg alltid er mer enn bare et bygg.

"Hammersborg - Protecting the bygone Future" (2016, 17 min) er basert på en tekst av Kjetil A. Jakobsen og filmet i regjeringskvartalet i Oslo. Filmen forteller historien om Høyblokka og Y-blokka – om arkitekt Erling Viksjøs visjoner og om kunsten laget av Picasso, Inger Sitter, Carl Nesjar og andre som er integrert i bygget. Historien om bygningene er også historien om den optimistiske perioden i Norge da byggene ble reist og terroren 22. juli 2011. Filmen har tidligere blitt vist på festivaler i Norge og på festivaler som Architecture Film Festival Rotterdam (AFFR), Architecture Film Festival London og Aestethica film Festival.

Birgitte Sigmundstad er billedkunstner, utdannet ved Surrey Institute of Art & Design i England. Sigmundstads filmer er essayistiske, selvrefleksive og humoristiske og tar gjerne utgangspunkt i historiske hendelser. Et tema som går igjen i Sigmundstads filmer er hvordan kunsten brukes ideologisk og som ledd i nasjonsbygging.

Elisabeth Brun er film og videokunstner og forsker. Hun jobber i skjæringspunktet mellom dokumentar, filosofi og visuell kunst og er særlig opptatt av film som verktøy for å utforske omgivelser, som for eksempel arkitektur. Hun forstår film som omgivelse, som noe som omgir og former oss. Hun har tidligere jobbet som journalist og dokumentarfilmskaper i NRK og har en doktorgrad om film som tenkning fra Universitetet i Oslo.

Harstad Kino, sal 1.

«Arbeitslager Trondenes» er en dokumentar satt sammen av matriale fra en serie i fem deler om en av Norges verste krigsfangeleirer – på Trondenes i Harstad. Det er Harstad Tidendes medieavdeling som har produsert filmen som gir et så komplett bilde som mulig av fangeleiren og de grusomhetene som sovjetiske krigsfanger ble utsatt for av tyske okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig.

Mer inforamsjon kommer.

Harstad Kino, sal 2

Vi viser et todelt retrospektivt program med kunstner Helene Sommer med utvalgte filmer fra perioden 2007 – 2022. Dette er program 2.

Programmet vil introduseres av kunstneren.

Døgnfluens Paradoks, 2019-22, 8 min

Variations of Max, 23 min. 2010.

Igjen, gjennom hjertet, 30. min. 2018/ 2022.

Om filmene:

Døgnfluens paradoks tar utgangspunkt i Svolvær Filmteaters arkitektur og forbindelsen til lokalbefolkningens minner, kollektive hukommelse og historie.

Kinoen som ble bygget i 1938 deler bygg med rådhuset, og mye av originalinteriøret til kinoen er fremdeles intakt. Den har hatt en sentral rolle i livene til befolkningen gjennom flere generasjoner, men spiller paradoksalt nok en marginal rolle i den offisielt nedskrevne lokalhistorien.

Døgnfluens paradoks handler om hva kinoens rom og det paradoksalt varige nærværet av det flyktige, reflekterer og produserer.

Opprinnelig vist som en flerkanals installasjon og del av utstillingen “I lag, I mørket. Forestillinger fra et filmteater” kuratert av Torill Østby Haaland ved NNKS (Nordnorsk kunstsenter) i 2019.

HD 8. min, 2019/ 2022 Norsk m/engelsk undertekst.

“Variations of Max” er en videomontasje som fletter sammen kunstnerens familiehistorie som strekker seg tilbake til Tyskland, med den tyske verdenshistorieboken “Synchronoptische Weltgeschichte” (synkronoptisk verdenshistorie) og biografien til dens forfatter Arno Peters.

“Synchronoptische Weltgeschichte” blir brukt som et tidskart til å plassere og kontekstualisere familiehistorien, med bilder samplet fra en rekke steder, som alle refereres til i boka.

Gjennom bruk av arkiver, bøker, filmer, nyheter, slektsforsker, minner og ren spekulasjon veves historiene sammen. Fortellerstemmen tilhører en eldre tysk kvinne, med kraftig tysk aksent, noe som gjør kunstneren som protagonist og førsteperson, fiktiv.

DVD, 23 min, 2010. Engelsk.

Igjen, gjennom hjertet er basert på et omfattende arkiv med film, video, bilder og lyd fra kunstnerens onkel Steinar (1922-2018). Prosjektet tar utgangspunkt i hans iherdige dokumentasjon av livet og ser på hvordan dette påvirket hans biografi, hukommelse og måter å se på. Steinar begynte å fotografere og filme på 1940-tallet og fortsatte ustanselig hele livet, til tross for tap av synet de siste årene. Arkivet (16mm, 8mm, super 8, VHS, Hi8, SD, HD) dokumenterer både dagliglivet og viktige anledninger. Steinars opptak er ledsaget av samtaler med ham om hans impuls og drivkraft til å dokumentere, samt avdekker sentrale og tragiske hendelser som har påvirket både behovet for å dokumentere og hans tilnærming til materialet han samler. Steinar så sin iver etter å dokumentere som en nevrose og følte seg naken uten kamera.

Prosjektets tittel er avledet fra den etymologiske opprinnelsen til det engelske ordet record som benyttes i dag om opptak med film, foto og lyd samt nedskrivning. Det latinske ordet recordari betyr å fortelle og å huske. Re betyr å gå tilbake til opprinnelsen og å gjenta. Core betyr hjerte.

HD, 30 min. 2018/ 2022. Norsk med engelsk undertekst.

UiT Norges arktiske universitet, Harstad, i Panorama kantine, 2 etage.

En panelsamtale som dreier rundt tema for AMIFF 2022; Rewind and Return.

Paneldeltakere: HC Gilje (kunstner), Helene Sommer (kunstner), Pål Johan Karlsen (doktorgrad i psykologi og redaktør for Psykologisk.no). Moderator: Hanne Hammer Stien (førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet)

Årets tema for AMIFF er utarbeidet av Ida Lykken Ghosh. Her er hennes kuratortekst:

“Gjennom historiefortelling, arkiv og et historisk tilbakeblikk ønsker vi å undersøke forholdet mellom nåtid og fortid. Hva tar vi med oss videre og hva velger vi å ta lærdom av? Pandemien synes å ha påført oss et kollektivt hukommelsestap og har visket ut enkelte tidslinjer som tidligere var godt definerte. Har hukommelsen vår blitt mer selektiv eller er det vi selv som bevisst eller ubevisst velger å redigere bort deler av vår nære fortid?

I kontrast til fjorårets festival som bar tittelen The New World og i stor grad ønsket å se framover i et postpandemisk landskap, både i et politisk og økonomisk aspekt ønsker vi med årets festival å gå dypere inn i de personlige historiene og se på valgene vi tar på individnivå.

Jeg har invitert HC Gilje til å lage et bestillingsverk til festivalen. HC Gilje har beveget seg mellom installasjon, eksperimentell video, live performance og scenografi siden han gikk ut fra Kunstakademiet i Trondheim i 1999. Gilje er opptatt av utforskning, hovedsaklig gjennom installasjoner, sansning av forandring og transformasjon av fysiske strukturer (rom, landskap, objekter, kropper) gjennom flyktige media som lys, projeksjon, lyd og bevegelse. Gilje vil lage et nytt filmverk basert på lokale funn og innsamlinger i nærområdet.

I arbeidet rundt tematikken for årets festival, der historiefortelling og arkiv er bærende elementer, er kunstner Helene Sommer et naturlig valg. Sommer jobber i hovedsak med video, installasjon, tekst og collage, ofte med arkivmateriale og historiefortellingens mekanismer som utgangspunkt.”

Ida Lykken Ghosh

UiT Norges arktiske universitet, Harstad. Class room 1 (to the left when you enter the building from the street).

Free of charge.

Seminar on Jean-Luc Godard by art historian Nicolas Siepen.

“Jean-Luc Godard was one of the poster boys of the Nouvelle Vague (New Wave), which caused a cinematic revolution. He was a master of Avant-Garde Cinema, a political activist operating and experimenting with sound and images, and a visual artist who fled cinema (moving stories) to produce as independent as possible in maximal distance to the commercial cinema of his time. Godard invented new approaches to cinematic language and its capitalist conditions. By doing so, he landed within the flux of the moving images themselves as an artistic genre, developing rapidly in the course of the democratization of the technical gadgets available to everybody. Due to this new accessibility of technology, he experimented with video and television and later formats like the museum and the internet. On the occasion of his death, I would like to introduce and discuss some of Godard's contributions to the history, development, practice, and theory of moving images.”

Nicolas Siepen

Nicolas Siepen will hold a three day morning seminar at Arctic Moving Image & Film Festival. Read more about it by clicking on this sentence. The seminar will respond to and actively engage with the 'moving image' programme of the festival. This seminar on Godard is part of this three day morning seminar.

Nicolas Siepen born 1966 in Cologne, is a Berlin based artist, filmmaker and theoretician. He writes frequently on post-structuralism, marxism, film and current questions of new forms of capitalism and left politics.

As a art critic he has written for numerous publications, including Springerin, Texte zur Kunst, FAZ. He is co-founder of the bookstore and publishing house b_books which was part of Documenta 12 and publishes books on art, film, performance, urbanism, queer theory, activism and politics. He is member of The Performing Arts Forum (PAF) in France. In the 1990s he was part of the artist group KlasseZwei and the band ZigarettenRauchen and participated in various international exhibitions and filmfestivals, among them Berlinale and Kurzfilmtage Oberhausen. Between 2009 and 2016 he was Professor of visual arts at the Academy of Contemporary Arts in Tromso, Norway.

Harstad Kino, sal 1

En blendende vakker og gripende dokumentar om den samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba. Filmen blir innledet av Hanne Hammer Stien, kunsthistoriker ved UiT Norges arktiske universitet.

Om filmen:

«Kampen begynte da jeg ble født, for i den samiske kulturen har vi alltid blitt tvunget til å kjempe. Nå har vi en ny kamp å føre, mot klimaforandringene. Vinner vi ikke den kommer den til å bli vår siste» - Britta Marakatt-Labba

HISTORJÁ er en dokumentar om kunsternen Britta Marakatt-Labbas verk og livshistorie. Gjennom en blanding av nydelige naturbilder og arkivmateriale gir denne filmen også et innblikk i samisk historie og hvordan klimaendringene truer livsgrunnlaget til den samiske kulturen.

Filmen tar utgangspunktet i Marakatt-Labbas hovedverk «Historjá», et 24 meter langt broderi som skildrer motiver fra samisk historie. Broderiet henger på universitetet i Tromsø og var utstilt på Documenta 14 i Kassel, en av kunstverdens viktigste visningsplattformer. I år er hun aktuell som en av de utvalgte til kunstbiennalen i Venezia.

Med små sting maner Marakatt-Labba fram det samiske folkets historie og mytologi, og forteller også om kolonialisme, statsstøttet rasisme og politisk strid. Etter tiår på barrikadene for sitt folks rettigheter, med kunsten som våpen, står hun nå overfor sin største kamp, kampen mot klimaendringene. Marakatt-Labbas familie driver med reinsdrift og filmen skildrer hvordan klimaendringene påvirker familiens virke. Vil det være mulig for hennes sønn å videreføre familietradisjonen?

HISTORJÁ er en film med mange lag. Den vever sammen fantastisk vakkert naturfoto fra Sápmi med utforskning Britta Marakatt-Labbas kunst og arkivbilder fra blant annet Alta-aksjonen på 80-tallet. Filmen er poetisk, men også en maning til kamp. Britta Marakatt-Labbas livskraft er smittende og til stor inspirasjon.

PRESSEN OM FILMEN:

«En rystende film om undertrykkelsen av et urfolk» – Vård Land

«Visuelt slående dokumentar» – Morgenbladet

«Et sterkt portrett av en rebelsk samisk kunstner» – Göteborgs-posten

«En hjerteskjærende, vakker film» – Dagens Nyheter

«En engasjerende og troverdig fortalt dokumentar» – Aftonbladet

Originaltittel: Historjá - Stygn för Sápmi

Regi: Thomas Jackson

Språk: nordsamisk/svensk. Norske undertekster.

Skuespillere: Britta Marakatt-Labba John-Isak Labba

Spilletid: 1 t. 29 min.

Nasjonalitet: Sverige

Aldersgrense med begrunnelse:

Tillatt for alle Denne filmen inneholder ingen scener som antas å være skadelige for barn. Den blir derfor tillatt for alle.

Harstad Kino, sal 2

Vi viser et todelt retrospektivt program med kunstner Helene Sommer med utvalgte filmer fra perioden 2007 – 2022. Dette er program 1.

Samtale med kunstner og kurator Ida Lykken Ghosh etter visningen.

High Over the Border, 2:54, 2007/ 2017/ 2022.

Det falske spill, 31 min. 2015.

No Man’s Land, 26 min. 2012-2013.

Om filmene:

Program 1

High Over the Border handler om et lite filmklipp av kolibriens flukt som migrerte fra Nazistisk luftfartsforskning via New York Zoological Society og endte opp i 1942 i en canadisk dokumentar om trekkfugler.

HD (16mm overført til dvd, overført til HD) 2:54 min, engelsk, 2007/2017/2022

Det falske spill tar utgangspunkt i Dæmonen, en tapt norsk film fra 1911. Den eneste delen av filmen som eksisterer i dag er det som ble sensurert, resten har forsvunnet. Det falske spill er en rekonstruksjon av Demonen ved bruk av klipp fra filmer – nye og gamle – fra filmarkivet til Nasjonalbiblioteket. En kompilasjonsfilm som tar form som en stumfilm med tekstplakater til å formidle fortellingen. Parallelt er en voice- over som fabulerer rundt hvilken rolle det som er tapt har i relasjon til arkiver og historie. “Det falske spill” var Dæmonens refuserte tittel.

“Det falske spill” var del av Kulturrådets satsning “Hva er det med arkiv” og et samarbeidsprosjekt med Nasjonalbibliotekets filmseksjon.

HD 31 min, 2014-15. Norsk m/engelsk undertekst

No Man’s Land forteller en historie om et sted høyt oppe i nord igjennom en reise av bilder, forestillinger, myter, historier og førstehåndserfaringer. Utgangspunktet er en forskningstokt i Arktis med forskere, der spørsmål rundt uoverensstemmelsen mellom det å se og det å vite dukker opp og hvordan produksjonen av bilder og kunnskap alltid er flettet sammen. No Man’s Land består av en blanding av kunstnerens eget materiale: film, foto og intervjuer, sammen med en rekke utvalgt materiale fra filmer, dokumentarer, bøker og oppslagsverk. Historien er formidlet av en mann som refererer til en kvinne som skriver til han fra et skip høyt i nord. Den inkluderer tanker og observasjoner samt historiske anekdoter og fakta, som mislykkete ekspedisjoner, polarhelter, geopolitikk og kvinnens rolle i et mannsdominert geografisk område.

No Man’s Land ble produsert i forbindelse med en forskningstokt til Arktis i 2012 som var del av PolArt, et samarbeidsprosjekt mellom Tromsø Kunstforening, forskernettverket Arctos og Norsk Polarinstitutt.

HD 26 min, 2012-2013. Engelsk

Harstad Kino, sal 1

Kunstnerpresentasjon med HC Gilje hvor han vil vise og snakke om tidligere filmer og utdrag fra installasjoner, i tillegg til å presentere The intimacy of strangers som er bestillingsverk til årets festival.

Barents (mare incognitum)¬¬, 5 min, 2015. Bestillingsverk for Dark Ecology

Vardø Kystopprøret 2, 5:30, 2022. Utdrag fra installasjon.

entangled, 2 min, 2018. Utdrag fra installasjon.

rift, 6:30 min, 2017. Bestillingsverk for Vertical Cinema, med lyd av Justin Bennett.

The intimacy of strangers, 10 min, 2022. Bestillingsverk for AMIFF 2022.

Les om HC Gilje her.

Barents (mare incognitum)¬¬, 5 min, 2015. Bestillingsverk for Dark Ecology

Et utsyn over Barentshavet som roterer sakte: opp blir ned, øst blir vest. Det eneste du ser er det mørke havet med bølger, grå himmel og skyer mot den skarpe skillelinjen i horisonten. Ingen tegn til land, ingen båter, ingen oljerigger, ingen fly, ingen måker. Bare hav og himmel.

Barents (mare incognitum) ble filmet nær grensen mellom Norge og Russland, med kameraet rettet mot Nordpolen. Kameraet som brukes er mitt spesialbygde orbitalkamera.

Vardø Kystopprøret 2, 5:30, 2022. Utdrag fra installasjon.

Et utdrag fra ett av flere verk jeg laget og viste i Vardø, på oppdrag fra Nordnorsk Kunstnersenter. Jeg laget en serie arbeider med tittelen Vardø Kystopprøret, basert på 3D-skanning av noe av utstyret som brukes av kystfiskere. Jeg ble spesielt fascinert av de intense fargene på fiskelinene (farger som tilsynelatende ikke har noen praktisk funksjon da de brukes så dypt i havet at det ikke er lys), og hvordan disse svært konkrete gjenstandene ble til abstrakte fargepunkter.

entangled, 2 min, 2018. Utdrag fra installasjon.

En sky av hvite punkter som virvler rundt i et svart rom. Basert på en 3d-skanning av kunstneren i skogsomgivelser.

Arbeidet utviklet seg fra tanker rundt den uklare grensen mellom meg og omgivelsene.

Verden er allerede i oss. Omtrent halvparten av cellene i kroppen vår inneholder ikke vårt eget DNA. Luften vi puster inn, maten vi spiser, inkludert kjemikalier, hormoner, antibiotika og tungmetaller som havner i næringskjeden, blir en del av oss. Sansene våre er samtidig grense og filter for omverdenen. Teknologi påvirker persepsjonen på flere måter – den gjør oss i stand til å sanse og reagere på omverden på nye måter. Som Gregory Bateson, antropolog, samfunnsviter og kybernetiker, sa det: For en blind mann og hans stokk, er stokken en del av "meg"?

rift, 6:30 min, 2017. Bestillingsverk for Vertical Cinema, med lyd av Justin Bennett.

rift er en film om petrokjemikalier og de ulike holdbarhetene involvert i prosessen fra plankton til olje til plast. Den tar for seg forholdet mellom dybde og tid gjennom jordens lag, kreftene som må til for å omdanne sollys til mat for planter, plantematerie til råolje, så utvinningen av olje og produksjonen av plast som kombinert med blekk (et annet petrokjemisk produkt) til slutt omdannes til fargerik emballasje for forbruksvarer. Slik emballasje kastes gjerne og havner i havet og i jorda. Der har emballasjen mye lengre nedbrytningstid enn varen den fungerte som innpakking for, en varighet langt utover levetiden til personen som kjøpte varen eller bedriften som laget den.

Dette høres kanskje ut som en dyster film, men det er også en film som feirer bevegelse, energi og farger, akkompagnert av Justin Bennetts groovy lydspor. Det er min hyllest til den newzealandske kunstneren og filmskaperen Len Lye.

Rift ble laget på bestilling for Dark Ecology, til programmet Vertical Cinema hvor samtlige verk var i 35 mm cinemascope-format projisert vertikalt.

rift består av 10 000 mikroskopbilder av plastemballasje fra forbruksvarer.

The intimacy of strangers, 2022

The intimacy of strangers er et verk laget for AMIFF som utforsker de mikroskopiske landskapene til lav som lever på en stein i steingjerdet rundt Trondenes Kirke.

Utover de ekstreme variasjonene i utseende, tekstur og farge, har lav blitt kroneksemplet for en ny biologiforståelse som utfordrer ideen om individet og supplerer evolusjonsteorien. Lav eksponerer også grensene for menneskets kunnskap, noe som er utforsket hos tenkere som Alexander Bogdanov, Lynn Margulis, Donna Haraway og Merlin Sheldrake.

Lav spiser stein. Gjennom en prosess som kalles forvitring vokser laven inn i steinen og injiserer sterke kjemikalier. Slik utvinner den mineraler som deretter blir en del av økosystemet (og kan til og med ende opp i kroppen din). Når lav dør blir de til det første næringsrike jordlaget. De eldste kjente lavartene er 9000 år gamle.

Det mest slående er at lav ikke er én organisme, men en symbiose av flere organismer fra ulike riker: Hovedsakelig en sopp som slår seg sammen med en organisme som driver fotosyntese, bestående av enten alger eller bakterier.

I evolusjonssammenheng, når en gren på livets tre vokser ut fra en annen, betyr dette at en ny organisme med litt andre egenskaper har utviklet seg fra modergrenen. Det som skjer med lav er at grener fra helt ulike deler av treet konvergerer, eller vokser sammen, og får et helt nytt sett med egenskaper.

Filmen er laget ved hjelp av en datastyrt mekanisk plattform og et digitalt mikroskop som kombinerer nesten 50 000 mikroskopbilder til miniatyrlandskap.

Under festivalen kan man ta seg en tur til Trondenes og se på steinen i steingjerdet.

Lydspor av HC Gilje, med trommer av Justin Bennett.

Les mer om verket på bloggen til kunstneren her.

Harstad Kino, Sal 2

In collaboration with AMIFF, Tromsø Kunstforening presents History Is A Black Circle. The programme takes its name from the new film by the artist Hamid Waheed, which the programme has been built around. Showing works by Waheed, Karly Stark, Aldo Tambellini, Evan Ifekoya and Nazli Dinçel, the programme meditates on time, love, queer solidarity and the desire and agency of objects and images. Hamid Waheed will be present for a discussion with the curators after the screening.

The Problem is That Everything is Fleeting, Karly Stark, 2015, 1m

Black Trip #1, Aldo Tambellini, 1965, 5m

contoured thoughts, Evan Ifekoya, 4’42m

Between Relation and Use, Nazli Dinçel, 2018, 9m

History is a Black Circle, Hamid Waheed, 2021, 23m

Progamme run time: 43m

The Problem is That Everything is Fleeting, Karly Stark, 2015, 1m

Starks film is part 1 of a series of short poetry films, reflecting on love, light and darkness.

Black Trip #1, Aldo Tambollini, 1965, 5m

As a pioneering video and film artist, Tambellini's Black series was an exploration of the relaionship between our technology, images and politics. In Black Trip #1 he uses video, film and direct animation to create an abstract whirl of black and white movement.

contoured thoughts, Evan Ifekoya, 4’42m

contoured thoughts is a meditation on desire, recovery and the rituals of communion. A guide and conspirator alike, Ifekoya takes the viewer to another realm where time all but stands still. Regenerated by the blackness of water and land, the artist offers a moment to share the intimate, the erotic and the otherworldly. (Lux )

Between Relation and Use, Nazli Dinçel, 2018, 9m

Borrowing words from Laura Mark's "Transnational Object" and DW Winnicott's "Transitional Object", this film is an attempt to ethically make work in a foreign land. Transitioning from assuming the position of an ethnographer, we turn and explore inwards- on how we use our lovers. (Dinçel)

History is a Black Circle, Hamid Waheed, 2021, 23m

History is a Black Circle is an experimental video essay that revolves around questions of desire, queer experience and history. It's a story that transcends the fabrics of time and space to inhabit the bodies of past, present and future - and it does so through an array of video sources and formats. The film is a recorded documentary, told as speculative fiction and a reflection on the notion of 'black'.

Hamid Waheed is a filmmaker and visual artist utilizing moving images, as well as writing and performing. His work often emphasizes characterization, dramaturgy and queer desires as methods of investigating psycho-social structures, ruminating on time, intimacies and violence. He is also interested in histories and the materialities of archived data. He has an MFA from Oslo National Academy of the Arts, a BFA in Moving Images from Nordland College of Art and Film and is part of the curatorial collective ’HÆRK’.

Works have been presented a number of places, including the Museum of Cultural History, Fotogalleriet and Kunstnernes Hus (Oslo); Open Out Festival and Tromsø Kunstforening (Tromsø); METEOR International Theatre Festival and KODE (Bergen); Nikolaj Kunsthal and Den Frie Udstillingsbygning (Copenhagen); Rencontres Internationales Paris/Berlin. In 2020, he won the Critic Prize at Nord-Norsken for the installation video ”Papegøye” and was one of three nominees for the Blix Prize in 2022.

Harstad Kino, sal 2

Studenter ved Nordland kunst- og filmhøgskole UiT viser et program med studentfilmer på AMIFF 2021. Studentene tar bacholer i Bevegelige bilder.

Harstad Kino, sal 1

Innledning og samtale etter filmen ved psykolog Ann Jørgunn Larsen-Sara (SANKS - Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) og skolehelsesykepleier ved Heggen vgs, med spesialkompetanse innen seksuell helse, Eva Åsa Margareta Karlsen.

Tystnaden i Sápmi er en film om overgrep, psykisk helse og fortielses-kultur i Sápmi. Filmen tar tak i tabuer og hendelser som har plaget mange unge samer – i generasjoner. Overgrep er ikke bare et samisk fenomen, det er universelt og angår oss alle. Taushet har vært en overlevelsesstrategi i mange urfolkssamfunn. De unge kvinnene Marion og Ida som står frem i denne filmen, har erfart at taushet ikke lenger gagner noen.

Både Ida og Marion er to særdeles modige unge kvinner som har bestemt seg for at «nok er nok». Deres barn skal ikke måtte oppleve det samme som dem selv, og de går i bresjen for å skape en endring. I løpet av denne kampen møter de begge på mye motstand – i tillegg til sin egen indre kamp for å overleve må de takle utestengelse, baksnakking og trusler, men på tross av dette gir de seg ikke.

Tystnaden i Sápmi viser oss skyggesider av samfunnet og tar opp tabubelagte temaer, men det er også en film som viser oss at selv om man har gjennomgått traumatiske opplevelser kan livet bli bra igjen og at det alltid finnes håp.

Originaltittel: Tystnaden i Sápmi

Regi: Liselotte Wajstedt Språk: norsk/svensk/Samisk

Produksjonsår: 2022

Skuespillere: Marion Anne Rimpi Ida Labba Persson

Sjanger: Dokumentar

Spilletid: 1 t. 10 min.

Nasjonalitet: Norge / Sverige

Produksjonsselskap: Paranord Film

Aldersgrense 15 år

Harstad Kino, sal 1

Årets åpningsfilm blir en førpremiere på Triangle of Sadness, vinneren av Cannes Filmfestival i år. Regissert av svenske Ruben Östlund, regissøren av The Square.

På åpningsarrangementet kan du også oppleve premieren på bestillingsverket til AMIFF 2022, laget av kunstner HC Gilje: The Intimacy of Strangers. Les mer om verket under. Fredag 14. oktober kl 17:00 kan du se verket i et filmprogram med andre verk av kunstneren, med en påfølgende samtale mellom kunstneren og kurator Ida Lykken Ghosh.

Triangle of Sadness

Med TRIANGLE OF SADNESS kaster Ruben Östlund sitt nådesløse satiriske blikk på motebransjen og de superrike. Modellparet Carl & Yaya og noen milliardærer ferierer på en luksusyacht da de kommer ut for en storm. Båten synker, og de strander på en øde øy. I kampen om overlevelse blir hierarkiet snudd på hodet, og plutselig står alle i en nærmest postapokalyptisk situasjon, hvor all sivilisasjon er borte.

Originaltittel: Triangle of Sadness

Regi: Ruben Östlund

Språk: engelsk (norsk teksting)

Produksjonsår: 2022

Skuespillere: Woody Harrelson Harris Dickinson Charlbi Dean

Sjanger: Komedie / Drama Spilletid: 2 t. 27 min.

Nasjonalitet: Sverige

Aldersgrense med begrunnelse: 12 år

Denne satirefilmen har en voksen tematikk om menneskets jag på status og makt. Filmen inneholder flere scener som kan virke urovekkende og forstyrrende på barn. Filmen får derfor aldersgrense 12 år.

The intimacy of strangers (HC Gilje, 2022), bestillingsverk

The intimacy of strangers er et verk laget for AMIFF som utforsker de mikroskopiske landskapene til lav som lever på en stein i steingjerdet rundt Trondenes Kirke.

Utover de ekstreme variasjonene i utseende, tekstur og farge, har lav blitt kroneksemplet for en ny biologiforståelse som utfordrer ideen om individet og supplerer evolusjonsteorien. Lav eksponerer også grensene for menneskets kunnskap, noe som er utforsket hos tenkere som Alexander Bogdanov, Lynn Margulis, Donna Haraway og Merlin Sheldrake.

Lav spiser stein. Gjennom en prosess som kalles forvitring vokser laven inn i steinen og injiserer sterke kjemikalier. Slik utvinner den mineraler som deretter blir en del av økosystemet (og kan til og med ende opp i kroppen din). Når lav dør blir de til det første næringsrike jordlaget. De eldste kjente lavartene er 9000 år gamle.

Det mest slående er at lav ikke er én organisme, men en symbiose av flere organismer fra ulike riker: Hovedsakelig en sopp som slår seg sammen med en organisme som driver fotosyntese, bestående av enten alger eller bakterier.

I evolusjonssammenheng, når en gren på livets tre vokser ut fra en annen, betyr dette at en ny organisme med litt andre egenskaper har utviklet seg fra modergrenen. Det som skjer med lav er at grener fra helt ulike deler av treet konvergerer, eller vokser sammen, og får et helt nytt sett med egenskaper.

Filmen er laget ved hjelp av en datastyrt mekanisk plattform og et digitalt mikroskop som kombinerer nesten 50 000 mikroskopbilder til miniatyrlandskap.

Under festivalen kan man ta seg en tur til Trondenes og se på steinen i steingjerdet.