Copyright: TrAP
SØNDAG 15. OKTOBER KL. 18:00 @Harstad Kino, SAL 2
Dokumentarfilm fra 2021 om Omar Blondin Diop og en hyllest til Godard
Filmen er del av en serie kuratert av Hanan Benammar og Brynjar Bjerkem for kunstprodusenten Transcultural Arts Production (TrAP) og vises på cinematekene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø, samt ved Arctic Moving Image & Film Festival i Harstad.
OM JUST A MOVEMENT
Omar Blondin Diop var en aktivistist og filosofistudent i Nanterre, Frankrike, da han i 1967 spilte seg selv i Jean - Luc Godards "La chinoise". Hans opptreden i den filmen gir de eneste rørende bildene av Diop i dette intellektuelt stimulerende portrettet av en mann som strever etter en permanent revolusjonstilstand i en tumultarisk tid som vrimlet av politiske bevegelser.
Diops venner og brødre – filmet i profil og i minimalt, malerisk lys – minner om hans dype engasjement i studentprotestene i mai 1968 og hans motstand i Senegal mot det franskstøttede regimet til Léopold Sédar Senghor. Å blande intervjuene med arkivopptak og fragmenter fra «La chinoise» skaper en kompleks konstruksjon av flerlagsbilder. Dette er altså også en film om de stilistiske komponentene som brukes til å fortelle en historie - i dette tilfellet historien om en som kan ikke lenger fortelle det selv, fordi Diop døde i 1973 i et senegalesisk fengsel.
Til syvende og sist forklarer ikke «Just a Movement» hvem Omar Blondin Diop var så mye som å presentere måtene han lever på: i historiene og minnene til brødrene hans, i Godards film og i dagens ungdomsbevegelser i Senegal
Originaltittel: Juste un mouvement
Regi: Vincent Meessen
Språk: Fransk, wolof og kinesisk (mandarin)
Undertekst: Engelsk
Spilletid: 1t 50 min
Aldersgrense 15 år
TIDLØS REISE
Hvordan kan film bidra til å identifisere fordeling av økonomisk makt over tid og bidra til nytenkning om egen samtid? Det er utgangspunktet for denne serien, som består av fire afrikansk-forankrede filmer laget over et spenn på femti år.
I 1965 begynner den mauritanske filmskaperen Med Hondo med egne midler på Soleil ô, filmen som fire år senere skal bli hans spillefilmdebut. Filmen regnes i dag som en av de viktigste og samtidig tidligste afrikanske filmene. Filmen er et sterkt politisk bilde av den vanskelige tilværelsen til afrikanske lavtlønnede arbeidere i 60-tallets Paris.
AKTIVISTEN OMAR BLONDIN DIOP
I samme tidsrom begynner de venstre-politiske protestene ved de franske universitetene. Jean-Luc Godard drar i 1967 til universitetet i Nanterre for å observere aksjonene, ledet av legenden Daniel Cohn-Bendit. I Nanterre møter Godard den senegalesiske aktivisten Omar Blondin Diop. Godards erfaringer blir til spillefilmen La chinoise, hvor Diop inviteres til å være med. Som den eneste karakteren i filmen spiller han seg selv: som lederskikkelse i studentbevegelsen.
Diop blir senere utvist fra universitetet, men fortsetter sitt engasjement, ikke minst i hjemlandet Sénégal. I 1973 blir han arrestert for å ha planlagt kidnappingen av en fransk ambassadør og fengslet på fangeøya Gorée, og så drept. Vi viser Vincent Meessens film Just a Movement (2021) om Omar Blondin Diop. Filmen er en fri gjenskapelse av La chinoise, her med Dakar som åsted.
KINESISKE STEMMER
Hos Godard og i Just a Movement er den kinesiske stemmen (la chinoise) det røde budskapet, i form av Maos lille røde bok. I angolske Ery Clavers spillefilm Our Lady of the Chinese Shop (2022) er den kinesiske poetiske fortellerstemmen en observatør, som ser et samfunn i uro og hvordan en ny stormakt, Kina, kontinuerlig er til stede. Filmens karakterer bærer uroen i seg, men er usikre på om de vil og hvordan de kan ta kampen. Det hele nabolaget har til felles, er at de eier et eksemplar av samme religiøse fetisjen; Jomfru Maria-statuen Our Lady of the Cross (altså ikke Maos lille røde), solgt i stort omfang av innehaveren av det lokale kinesiske supermarkedet borte i gata.
ARVEN FRA KOLONIALISMEN
Serien fullføres av Alice Diops dokumentarfilm On Call (2016), som er et vitnesbyrd om situasjonen for mange flyktninger og arbeidsinnvandrere i dagens Frankrike, femti år etter Med Hondos Soleil ô. Filmen ble spilt inn over et halvt år ved et legekontor i en av Paris forsteder, hvor nyankomne migranter tilbys gratis helsehjelp. I forkant hadde Diop vært på stedet i et år som observatør. Filmen gir et klart bilde av vår tids stadig mer umenneskelige behandling av migranter, og traumene de lider under.
Arven fra kolonialismen er en av seriens to «røde tråder». Den andre er spørsmålet om hva film er i denne sammenhengen? Filmene i serien problematiserer sin egen samtid, samtidig som de gjennom formbevissthet eksperimenterer med mediet for å kunne utforske samtidige og hegemoniske maktforhold på best mulig måte.
Credits:
Director: Vincent Meessen
Production: Genevieve De Bauw namens Thank You & Good Night productions
Co-production: Jubilee, Spectre productions, CBA, Magellan Films
Cinematography: Vincent Pinckaers
Editing: Simon Arazi
Sound: Laszlo Umbreit
Sound Design: Rémi Gérard
Music: Wouter Vandenabeele, Bao Sissoko