Søndag 21. okt kl.14:45 / Harstad Kino Sal 1

Bázo (2003) er en varm og humoristisk historie og var den første helaftens samiske spillefilmen etter den Oscar-nominerte Veiviseren. Spesialist på samisk film, Monica Mecsei (NTNU), introduserer filmen, med fokus på den hverdagslige moderniteten hun ser som sentral i filmen.

Om filmen:

Bázo er et samisk utrykk for tusseladd. Alle kaller Emil for Bázo. Men er Emil virkelig så dum i hodet som folk tror? Han bor sammen med faren sin på en utmarksgård, og har en bror som han ikke har særlig mye kontakt med. Broren er likevel en fyr å se opp til fordi han har damer, penger og driver bisniss. Han har feite penger mellom hendene og er en vellykket kar. Men en dag får Emil beskjed om at broren er død under mystiske omstendigheter. Faren og Emil arver en Mercedes, et nesten nytt gevær, en syv år gammel gutt, en tidligere samboer og en gravemaskin. Her er det en del ugler i mosen, og det får Emil erfare når han drar ut på reise for å finne ut hva som egentlig har skjedd...

Regi Lars Göran Pettersson, Norge (2003), Språk: Samisk, Teksting: Norsk, Lengde 1 t. 32 min.

Vandring i Harstad sentrum

Søndag 21. okt kl. 12:00 / oppmøte utenfor Harstad Kino

Film: «Harstad på 50-tallet»

Søndag 21. okt kl. 13:30 / Harstad Kino Sal 1

Fra Sør-Troms Museum sine samlinger viser vi arkivklipp fra Harstad på 50-tallet. «Harstad på 50-tallet» er laget av Per Lorentzen og består av klipp fra ulike begivenheter i byen blant annet turnstevne og feiring av Barnas dag. Filmen er i farger. Varighet: 30 min, uten lyd. En formidler fra Sør-Troms Museum innleder arrangementet og tar oss igjennom filmvisningen.

I forkant av filmen vandrer vi i Harstad sentrum og ser nærmere på steder og bygninger som vises i filmen. En formidler fra Sør-Troms Museum forteller. Varighet: 60 min. Oppmøte ved kinoen kl 12.00. Kaffe og kaker på kinoen etter vandringen og før filmen.

Harstad Kino Sal 1
Kr 110- 
Norsk teksting

Filmskaperen Ellen-Astri Lundby innleder filmen. Paneldiskusjon etter filmen med lokale personer tilknyttet tematikken.

Brennende minner forteller den vanskelige og såre historien om det å være krigsbarn til alle tider.. Vi møter 6 eldre tidsvitner som ble flyktninger i eget land høsten 1944, og er med på deres sterke møter med barn i Finnmark og Nord Troms i dag hvor av flere har erfaring med krig og flukt. Filmen utforsker det største traumet sivilbefolkningen opplevde under 2. verdenskrig i Norge - det å bli jaget hjemme fra og komme tilbake til en nedbrent landsdel ved krigens slutt. 50.000 ble deportert sørover og 25.000 rømte unna. Brennende minner reflekterer over vår egen krigshistorie og forbinder den med verden i dag.

Et av tidsvitnene Hilde Kopstad fra Alta var bare 5 år da hun, lillebroren og moren ble jaget på flukt fra hjemmet sitt i Alta av tyske soldater høsten 1944. De visste ikke hvor de skulle, og faren til Hilde var forsvunnet. Sammen med mange andre tvangs-evakuerte fra Finnmark fraktes de med båt til Mosjøen, og når de går opp Havnegata med sine få eiendeler, føler de seg som flyktninger i eget land. I Dolstad kirke får de ly for natten. I filmen møter den voksne Hilde, den vesle jenta Noor Tabbal som er født i den syriske byen Homs. Noor var bare 5 år da hun kom til Alta i 2014 som flyktning sammen med foreldrene, bestemor og tre søsken. Hilde og Noor har mange like opplevelser fra krigen med bombeangrep, flukt og det å miste et kjært familiemedlem. Filmen er mesterlig fotografert av Nils Petter Lotherington som gjorde at filmen mottok en pris for best foto under Nordic/Docs festivalen i mai i år. Filmen fikk også hederlig omtale der juryen trekker frem at filmen virkelig lykkes i å skape innsikt og forståelse mellom to verdener. Ved å viske ut tiden mellom andre verdenskrig og i dag minner filmen oss om at alle flyktninger som unnslipper krigens skrekkligheter, fortjener en utstrakt hånd.

Regi: Ellen-Astri Lundby. Produsent: Ellen-Astri Lundby. År: Norge, 2018. Språk: norsk og samisk, norsk teksting. Spilletid: 80 min.

Lørdag 20. okt kl.14:30 / Harstad Kino Sal 2

Dette er et program med arbeid av samtidskunstnere med urfolksbakgrunn fra den sirkumpolare verden. Verkene utrykker poetisk og politisk arktiske problemstillinger rundt identitet, koloniseringens arv og bruk av arktisk natur og land.

Eatnanvuloš lottit - Birds in the Earth (11 min), Marja Helander, Finsk Sapmi (2018)

Either Way, That's Where We End (2:30), The Way You Kill is the Way You Live (2:30), As We Forget, We Chase the Beginning (2:30), The Finger and the Message (2:30), Inuuteq Storch, Grønnland/Danmark (2016)

Nomad Talk (7:13), Muolkkut (9:44), Matti Aiko – Norsk Sapmi (2015, 2014)

Lørdag 20. okt kl.13:30 / Harstad Kino Sal 1

Seksti år etter andre verdenskrig bestemmer Karl-Fredrik Figenschou seg for å finne sannheten om sin fars fortiede fortid som hemmelig sovjetisk etterretningsagent. Ragnvald Figenschou fra Sør-Varanger i Finnmark hadde risikert livet som agent – partisan – for sine sovjetiske naboer og allierte, de som til slutt frigjorde Øst-Finnmark i oktober 1944. Hva lå bak Ragnvalds skjebnesvangre valg? Og hvorfor ville han aldri fortelle noe til familien om det han hadde vært med på? Sønnen Karl-Fredriks oppdagelsesreise i farens fortid er historien om små mennesker som havner i storpolitikkens klemme ved maktblokkenes grenselinje – med brutale konsekvenser inn i vår egen tid.

Regissørbesøk og paneldebatt: Hilde Korsæth vil innlede filmen, og det blir paneldiskusjon etter filmen med henne og lokale personer tilknyttet tematikken. Se mer informasjon nærmere festivalen her.

Regissør: Hilde Korsæth, Norge (2018), 1 t 30 min. Norsk teksting.

OPPLEV DEN SAMISKE STJERNEHIMMELEN MED ÁNTE MIKKEL GAUP

STED: Universitetet i Harstad

LØRDAG 20. okt kl. 11:30 og 12.30

Plass 25-30 personer. Passer voksne og barn fra 6 år.

Gå ikke glipp av denne unike sjansen til å oppleve Stjerneteltet/Nástegoahti av og med Ánte Mikkel Gaup, som introduserer oss for og tar oss med på en reise til den samiske stjernehimmelen. Jeg har en spesiell interesse for den samiske stjernehimmelen og mytene knyttet til denne. Inne i teltet får deltakerne høre joik (samisk folkemusikk), noen myter og historien om den store elgjakten på stjernehimmelen. Denne mytiske historien blir visualisert med sentraleaktører i historien: sarvva/ den store elgen, Fávnnadávgi, Gállas`sønner, Čuoigga-headdjit osv. Disse er dannet på grunnlag av forskjellige stjernebilder: karlsvogna, orionsbelte, tvillingene osv. - Ánte Mikkel Gaup

Ánte Mikkel Gaup: Ánte Mikkel er lærer og selvstendig kulturarbeider, med storytelling og joik. Han er fra Kautokeino, har reindriftsbakgrunn og samisk som morsmål. Han jobber på Várdobáikis språkavdeling for det meste med arrangering av samiskkurs, samiske leirskolesamlinger for grunnskolebarn og ellers med styrking av samisk språk på Márkománák barnehage. Han oversetter skriv til samisk etter behov og ellers ivrer og virker til at samisk brukes og høres på arbeidsplassen.

Christian Frei og Maxim Arbugaev

Harstad Kino Sal 1

Genesis 2.0, som fikk Special Jury Award på Sundance, er en tankevekkende, gripende og engasjerende thriller- dokumentar fra virkeligheten, av Oscar- nominerte Christian Frei, der fortid (den utdødde mammuten) møter fremtid (kloning og teknologi), og der den ubebodde og mytiske arktiske tundraen står i kontrast til en nærmest scifi-aktig genlab i Kina. På en avisidesliggende Ny-Sibiriske øygruppe i Arktis, søker jegere seg gjennom det forfrosne tundralandskap etter støttenner fra mammuten, som døde ut for omkring 3700 år siden. En artsgruppe som hadde eksistert på jorda i om lag fem millioner år var med det borte for godt. Eller – var den egentlig det? En dag oppdager jegerne en overraskende godt bevart mammutlevning. Gjenopppstandelsen av den ullhårete mammuten er en første manifestasjon av den neste store teknologiske revolusjonen - genmanipulasjon. Anført av fengslende foto og bevegende musikk (Max Richter og Edward Artemyev (Solaris) ), blir vi tatt med på et oppdrag som kunne vært del av et science-fiction-plott; Å bringe den utdødde mammuten tilbake til livet à la "Jurassic Park", og gjenopplive den som art på tundraen i arktis. Mennesket leker Gud ... og alt dette har sin opprinnelse i den tinende permafrosten ved den ytre kanten av Sibir. Om arktis er verdens periferi, er de Ny-Sibiriske øyer plassert i ytterkanten av denne periferien, og det er overflødig å si at den passer perfekt i årets program.

Regi: Christian Frei og Maxim Arbugaev. Produsent: Christian Frei År: Tyskland, 2018. Språk: , engelsk/koreansk/russisk/mandarin, engelsk teksting. Spilletid: 113 min.