This event will be in Norwegian only.

Presentasjon av Den 12. mann og visning av Ni Liv
Harstad Kino
Kr 110,- 
Presentasjon på norsk

Billett inkluderer presentasjon og filmen Ni Liv.

Kim J. Olsen, født og oppvokst i Harstad, kommer til AMIFF på søndag 22.oktober, for å snakke om sin rolle i og innspillingen av den kommende norske dramafilmen Den 12. mann, regissert av Harald Zwart og skrevet av Petter Skavlan, om Jan Baalsruds utrolig flukt fra tyskerne under krigen i den harde og ugjestmilde nordnorske vinteren i Troms. Filmen er spilt inn i nord-Troms, og noen scener er spilt inn der det faktisk skjedde. Den 12. mann kommer først på kino 25. desember og på AMIFF får du muligheten til å se eksklusive klipp fra filmen, presentert av Kim J Olsen og assistentregissør Petter Holmsen. Den 12. mann (2017) er en nyinnspilling av klassikeren Ni Liv fra 1957. Ni Liv vil vises etter presentasjonen av Den 12. mann.

Mer om Den 12. mann:

Troms 1943. Tolv sabotører på en fiskeskøyte overraskes av tyske soldater. Elleve mann blir torturert og drept, bare den tolvte klarer å slippe unna. Skutt i foten, gjennomvåt ogmed hundre meters forsprang flykter Jan Baalsrud ut i den nådeløse, nordnorske vinteren med Gestapo i hælene - helt uvitende om at hans ukuelige vilje til å overleve snart vil gjøre ham til et symbol for den norske motstandsbevegelsen. Et symbol menneskene han møter er villige til å dø for. Jan Baalsruds to måneder lange flukt regnes fortsatt som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig (Kilde: Filmweb).

Om Ni Liv (1957): 

Ni liv er en norsk film fra 1957, regissert av Arne Skouen med Jack Fjeldstad i rollen som Jan Baalsrud og Henny Moan, fra Narvik og Gratangen, i rollen som Agnes. Filmen skildrer Jan Baalsruds eventyrlige og dramatiske flukt fra tyskerne etter en mislykket sabotasjeaksjon i Troms, fra de ytterste holmene i øygarden utenfor Tromsø og over fjellene inn til Sverige ogfriheten. Filmen er basert på boken Ni liv, historien om Jan Baalsrud av David Howarth. Med Marcel Carné som sitt store forbilde, favoriserte Skouen ensomme karakterer som sliter med sin utilstrekkelighet, dette særlig i hans fire 2. verdenskrigs dramaer. Filmens skarpe minimalistiske bilder, gjør isen, kulden, ensomheten og fortvilelsen til å ta og føle på, der Baalsrud, fanget i snøen blir tvunget til å kutte av sine forfryste tær mens og holdes såvidt i live av modige landsmenn. Filmen vakte stor oppmerksomhet i utlandet og ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 1957. To ganger har den blitt kåret til tidenes beste norske film: I 1991 av det norske kinopublikum og under BIFF i 2005 av fagjuryen (Kilder: Filmweb, NFI og BFI).

Presentasjon av Den 12. mann - VISNING AV NI LIV ER KANSELLERT - BLIR SATT OPP PÅ ET SENERE TIDSPUNKT I LØPET AV OKTOBER ELLER NOVEMBER
Harstad Kino
Kr 110,- 
Presentasjon på norsk/presentation in norwegian

Billett inkluderer både presentasjon av Den 12. mann og filmen Ni Liv.

Ni liv er en norsk film fra 1957, regissert av Arne Skouen med Jack Fjeldstad i rollen som Jan Baalsrud og Henny Moan, fra Narvik og Gratangen, i rollen som Agnes. Filmen skildrer Jan Baalsruds eventyrlige og dramatiske flukt fra tyskerne etter en mislykket sabotasjeaksjon i Troms, fra de ytterste holmene i øygarden utenfor Tromsø og over fjellene inn til Sverige ogfriheten. Filmen er basert på boken Ni liv, historien om Jan Baalsrud av David Howarth. Med Marcel Carné som sitt store forbilde, favoriserte Skouen ensomme karakterer som sliter med sin utilstrekkelighet, dette særlig i hans fire 2. verdenskrigs dramaer. Filmens skarpe minimalistiske bilder, gjør isen, kulden, ensomheten og fortvilelsen til å ta og føle på, der Baalsrud, fanget i snøen blir tvunget til å kutte av sine forfryste tær mens og holdes såvidt i live av modige landsmenn. Filmen vakte stor oppmerksomhet i utlandet og ble nominert til Oscar for beste utenlandske film i 1957. To ganger har den blitt kåret til tidenes beste norske film: I 1991 av det norske kinopublikum og under BIFF i 2005 av fagjuryen (Kilder: Filmweb, NFI og BFI).

Regi: Arne Skouen. År: Norge/1957 Språk: Norsk Spilletid: 99 min. 

DENNE VISNINGEN ER AVLYST PGA TEKNISKE PROBLEMER // THIS SCREENING IS CANCELLED DUE TO TECHNICAL ISSUES

For english scroll down

The Last Walk
Harstad Kino
Kr 110,- 
Engelsk teksting

Høsten 2015 samlet en gjeng med arktiske filmskapere seg i Toronto for å skape et felles tema for et kortfilmprosjekt. De skrev, regisserte og produserte hver sin kortfilm baserte på en kollektiv visjon: En kvinne reiser ut i den enorme og uforsonlige villmarken på jakt etter sin søster som har blitt forvist for en uaktsom handling som resulterte i tragedie. The Last Walk ble muliggjort og finansiert av International Sami Film Institute og Nunavut Film Development Corporation.

Regi: Pipaluk K. Jørgensen (Inuk), Anna Hoover (Unangax̂) og Jerri Thrasher (Inuvialuit). År: Canada, USA, Alaska, Grønland/ 2017. Spilletid: 42: min.

Om «Arktiske kvinner i film og bevegelige bilder»

Filmprogrammer med tekst i årets trykte program av professor og filmviter Anna Stenport og Scott McKenzie, om arktiske kvinner i film og bevegelige bilder fra Norge, Sverige, Finland, Grønland og Island. Stenport er ekspert på arktisk og nordisk film- og medievitenskap, og har publisert mye om disse temaene i tidsskrifter. Hennes bøker inkluderer den banebrytende Films on Ice: Cinemas of the Arctic (Edinburgh UP, 2015; co-ed m / Scott MacKenzie), den første omfattende undersøkelse av filmproduksjon i det globale sirkumpolare nord fra 1896 til i dag. Hun arbeider for tiden med “Arctic Women Film Pioneers” (w/ Mariah Larsson), som vi ser på av spesiell interesse i denne sammenheng. Ved å invitere kvinnelige kunstnere og filmskapere med sterk stemmer og uttrykk fra ulike generasjoner, land og ståsteder, og med ulike arbeidsmetoder og tilnærming til filmmediet, søker vi å bidra til en sterkere bevissthet omkring kvinnelig representasjon og perspektiv i arktisk og nordisk film, gjennom historien og i dag. På den måten søker vi å bidra til det felles prosjektet som foregår i de nordiske landene i dag, å omskrive filmhistorien for nordisk film.

All information in english

The Last Walk
Venue: Harstad Kino
NOK 110,-
English subtitles

The Arctic Film Circle film collective The Last Walk was conceived of and sponsored by the International Sami Film Institute and Nunavut Film Development Corporation. In the Fall of 2015, indigenous filmmakers gathered in Toronto to workshop a common theme for the subject of a series of short films. They each wrote, directed and produced a short film based on their collective vision. 

A sister sets out into the unforgiving land to find her sister, who has been banished from their community for negligence that ended tragically. The banished sister has battled depression since the great loss, causing her to isolate herself from her community. Knowing her sister lacks the skills to survive on her own, the sister attempts to forgive her and bring her home to continue their lives. 

About the filmmakers:

Pipaluk K. Jørgensen

Anna Hoover

Jerri Thrasher

Harstad Kino
Kr 110,- 

-Dokumentaren om vitenskapsmannen Kristian Birkeland

Nordlyset har til alle tider fascinert menneskene. Det er omspunnet med myter og har vært forsket på i hundrevis av år. Prestisjen med å løse nordlysets gåte har vært stor, og i 1896 presenterte den norske vitenskapsmannen Kristian Birkeland (1867-1917) den oppsiktsvekkende teorien om at nordlyset har sin opprinnelse i den elektromagnetiske solenergien og dens innflytelse på jorden. Birkeland ble underkjent og misforstått av sin samtid, og fikk først anerkjennelse for sin teori av NASA da de på 1960–tallet kunne se hvordan støvpartikler fra sola dannet nordlys over polområdene, 50 år etter sin død. Nordlysets gåte er beretningen om Kristian Birkelands korte og innholdsrike liv, der både suksess og tragedie dominerte. Produsent Mona Steffensen er til stede under visningen og presenterer filmen.

Produsent: Mona Steffensen År: Norge/2017 Språk: Norsk Spilletid: 54 min 

For english scroll down

Blikk på Kiruna : Kiruna - Space Road, VULKAN og Work in progress
Harstad Kino
Kr 110,- 
Presentasjon på svensk

«Arktiske kvinner i film og bevegelige bilder»- Filmprogram med tekst av professor og filmviter Anna Stenport og Scott McKenzie, om arktiske kvinner i film og bevegelige bilder fra Norge, Sverige, Finland, Grønland og Island. Stenport er ekspert på arktisk og nordisk film- og medievitenskap, og har publisert mye om disse temaene i tidsskrifter. Hennes bøker inkluderer den banebrytende Films on Ice: Cinemas of the Arctic (Edinburgh UP, 2015; co-ed m / Scott MacKenzie), den første omfattende undersøkelse av filmproduksjon i det globale sirkumpolare nord fra 1896 til i dag. Hun arbeider for tiden med “Arctic Women Film Pioneers” (w/ Mariah Larsson), som vi ser på av spesiell interesse i denne sammenheng. Ved å invitere kvinnelige kunstnere og filmskapere med sterk stemmer og uttrykk fra ulike generasjoner, land og ståsteder, og med ulike arbeidsmetoder og tilnærming til filmmediet, søker vi å bidra til en sterkere bevissthet omkring kvinnelig representasjon og perspektiv i arktisk og nordisk film, gjennom historien og i dag. På den måten søker vi å bidra til det felles prosjektet som foregår i de nordiske landene i dag, å omskrive filmhistorien for nordisk film.

Kiruna - Space Road (“Kiruna - Rymdvägen”), Liselotte Wajstedt, Sverige/Sapmi, 2013, 52 min og Work in progress - Liselotte Wajstedt, 2017, 15 min.

Kiruna Space Road er en personlig og eksperimentell dokumentar om filmskaperens hjemby som skal rives med jorden. Historien er fortalt på to plan, den dokumentariske delen om hva som foregår i Kiruna i dag der hus rives ned og den animerte delen om minner fra barndommen i Kiruna ved gruvene. De stadig større sprekkene i overflaten beveger seg gjennom historien som en hjerterytme. Kiruna er gjennomgående i Liselottes kunsnterpraksis. Liselotte kommer til AMIFF for å snakke om dette fokuset samt at hun viser et work in progress. Liselotte er en filmskaper og kunstner, utdannet innen billedkunst og eksperimentell film med fokus på dokumentar.

VULKAN, Ann Holmgren, Sverige/Sapmi, 2017, 20 min.

En eksistensiell roadmovie til fots i et vinterkaldt Kiruna. Edith vil vite hvordan mennesker lager mening i livene sine og begir seg ut på vandring i sin hjemby for å spørre mennesker hun møter i sin hjemby Kiruna, om de vet hvem de er og andre eksistensielle spørsmål. Ann Holmgrens film er en tankevekkende skildring av hennes samtid og menneskene som bor og lever i og rundt gruvene i Kiruna. Byen som igjen skal flyttes og aldri har fast grunn. Filmen er basert på faktiske samtaler hun har hatt med mennesker i Kiruna. Ann Holmgren ble uteksaminert fra Den norska Filmskolen i 2008, med en visjon om å skape filmer med en særegen filmatisk stemme. Filmene beveger seg mellom ulike sjangere, som dokumentar, kunstfilm og musikkvideo, og hun lager film både for barn og voksne. På AMIFF viser vi også hennes serie med samiske filmer for de minste i serien Sanit.

Information in english

About "Arctic women in film and moving images"

This year´s focus on arctic women in film and moving images, consists of several film programs and an academic text in this year's printed program by professor Anna Stenport and Scott McKenzie, about Arctic women in films and moving images from Norway, Sweden, Finland, Greenland and Iceland. Stenport is an expert in arctic and nordic film and media studies, and has published a lot about these topics in journals. Her books include the groundbreaking Films on Ice: Cinemas of the Arctic (Edinburgh UP, 2015; Co-Ed with Scott MacKenzie), the first comprehensive survey of film production in the global circumpolar north from 1896 to today. She is currently working on "Arctic Women Film Pioneers" (w / Mariah Larsson), which we consider of particular interest in this regard. By inviting female artists and filmmakers with strong personal voices and expressions from different generations, countries and points of view, and with different working methods and approaches to the film medium, we seek to contribute to a stronger awareness of female representation and perspective in Arctic and Nordic films throughout history and today. In this way, we seek to contribute to the important project that takes place in the Nordic countries right now, to rewrite the film history of Nordic film.

For information in english scroll down

Alethea Arnaquq-Baril
Harstad Kino
Kr 110- 
Engelsk teksting

I denne prisvinnende dokumentaren ser Alethea fra Canada på seljakt, en viktig del av Innuit livet, og som lenge har vært kontroversielt. En ny generasjon av Innuiter er, med sosiale media og sin egen form for humor og rettferdighet, klare for å utfordre anti-selkampanjene, ved å bringe sine egen stemmer inn i debatten. Filmskaper Alethea Arnaquq-Baril slår seg sammen med Inuit aktivister som utfordrer utdaterte oppfatninger av Innuitene og presenterer seg selv som moderne mennesker, som er i akutt behov for en bærekraftig økonomi for å overleve. Filmen presenteres av Andreas Hoffmann i Arctic Culture Lab. Den er del av årets fokus på Arktiske kvinner i film og bevegelige bilder.

Regi og produsent: Alethea Arnaquq-Baril År: Canada 2016 Språk: Inuktitut Spilletid: 82 min

Om «Arktiske kvinner i film og bevegelige bilder»

Filmprogrammer med tekst i årets trykte program av professor og filmviter Anna Stenport og Scott McKenzie, om arktiske kvinner i film og bevegelige bilder fra Norge, Sverige, Finland, Grønland og Island. Stenport er ekspert på arktisk og nordisk film- og medievitenskap, og har publisert mye om disse temaene i tidsskrifter. Hennes bøker inkluderer den banebrytende Films on Ice: Cinemas of the Arctic (Edinburgh UP, 2015; co-ed m / Scott MacKenzie), den første omfattende undersøkelse av filmproduksjon i det globale sirkumpolare nord fra 1896 til i dag. Hun arbeider for tiden med “Arctic Women Film Pioneers” (w/ Mariah Larsson), som vi ser på av spesiell interesse i denne sammenheng. Ved å invitere kvinnelige kunstnere og filmskapere med sterk stemmer og uttrykk fra ulike generasjoner, land og ståsteder, og med ulike arbeidsmetoder og tilnærming til filmmediet, søker vi å bidra til en sterkere bevissthet omkring kvinnelig representasjon og perspektiv i arktisk og nordisk film, gjennom historien og i dag. På den måten søker vi å bidra til det felles prosjektet som foregår i de nordiske landene i dag, å omskrive filmhistorien for nordisk film.

Information in english

Alethea Arnaquq-Baril
Venue: Harstad Kino
Kr 110- 
English subtitles

Seal hunting, a critical part of Inuit life, has been controversial for a long time. Now, a new generation of Inuit, armed with social media and their own sense of humour and justice, are challenging the anti-sealing groups and bringing their own voices into the conversation. Director Alethea Arnaquq-Baril joins her fellow Inuit activists as they challenge outdated perceptions of Inuit and present themselves to the world as a modern people in dire need of a sustainable economy.

Seal meat is a staple food for Inuit, and many of the pelts are sold to offset the extraordinary cost of hunting. Inuit are spread across extensive lands and waters, and their tiny population is faced with a disproportionate responsibility for protecting the environment. They are pushing for a sustainable way to take part in the global economy, but in opposition stands an army of well-funded activists and well-meaning celebrities. Arnaquq-Baril and her cameras travel through the Canadian Arctic, giving voice to the people the animal activists rarely bother to meet: the hunters, the craftspeople, the families for whom the seal hunt is a critical part of their livelihood and survival. She follows a group of students to Europe, where they plead the Inuit case before a European Union panel. The film interweaves the reality of Inuit life with the story of their challenge to both the anti-sealing industry and those nations that mine resources on Inuit lands while simultaneously destroying the main sustainable economy available to the people who live there. As one student said, “We need to stop the cultural prejudice that is imposed on us by not being allowed to benefit from our natural surroundings without having to drill into the ground. And that’s really all we want as a people.”

Om Arctic Culture Lab (engelsk)

In this stunning land of contrasts the Arctic Culture Lab strives for a multidisciplinary platform for the increasing artistic interest in the North. Here, in the heart of the mystical Sami-land, where for hundreds of years the sea close to the coast line offered a risky livelihood and the transportation route on water guaranteed an agile trade and natural cultural exchange between East and West, a unique coastal culture was developed. However, short is the way from the tradition, which is perfectly documented in the local museums and the remnants of the former Russian trade village Steinvag to the latter-day challenges the Arctic has to face in times of global warming and industrialization. The Arctic Culture Lab takes this vulnerability of the traditional coast culture as an initial point for research, think tanks and invites to one-of-a kind art productions which try to reflect on Arctic topics through visits, residencies and exhibition projects.

About "Arctic women in film and moving images"

This year´s focus on arctic women in film and moving images, consists of several film programs and an academic text in this year's printed program by professor Anna Stenport and Scott McKenzie, about Arctic women in films and moving images from Norway, Sweden, Finland, Greenland and Iceland. Stenport is an expert in arctic and nordic film and media studies, and has published a lot about these topics in journals. Her books include the groundbreaking Films on Ice: Cinemas of the Arctic (Edinburgh UP, 2015; Co-Ed with Scott MacKenzie), the first comprehensive survey of film production in the global circumpolar north from 1896 to today. She is currently working on "Arctic Women Film Pioneers" (w / Mariah Larsson), which we consider of particular interest in this regard. By inviting female artists and filmmakers with strong personal voices and expressions from different generations, countries and points of view, and with different working methods and approaches to the film medium, we seek to contribute to a stronger awareness of female representation and perspective in Arctic and Nordic films throughout history and today. In this way, we seek to contribute to the important project that takes place in the Nordic countries right now, to rewrite the film history of Nordic film.